Foredragsholdere

Innlegget gir en introduksjon til implementeringsvitenskapen og hvordan den kan bidra til bedre psykisk helse og velferd. Thomas presenterer hva vi vet om implementering fra forskning, og hva dette kan bety for hvordan vi tilnærmer oss tjenesteutvikling i kommuner. Han vil avslutte med å dele praktiske, kunnskapsbaserte råd for bærekraftig implementering i norske tjenester og systemer. 

Informasjon om foredragsholder:
Thomas Engell er forsker i Rbup Øst og Sør, hvor han forsker på tjenesteutvikling og implementering i og med tjenester for barn-, unge og familier. Thomas er også rådgiver for store og små forbedringsprosjekter i ulike sektorer, og en aktiv pådriver i implementeringsfeltet i Norge og internasjonalt.   

Informasjon kommer

Informasjon kommer

Godt planarbeid er mindre et spørsmål om å produsere dokumenter, og mer et spørsmål om å skape et fungerende styringssystem gjennom hele året.

Informasjon om foredragsholder:
Kåre Kristiansen er rådgiver for avdeling for samfunnsplan, plan og miljø i Agder fylkeskommune.

Hvilke tiltak lønner seg, både menneskelig og økonomisk, og hvordan kan vi rigge tjenester som gir best mulig nytte?
Hva om vi rigger tjenester med fokus på innbyggerne og hva som er viktig for dem? Her vil dere får høre om kostnadsberegninger og gevinster, hvordan jobbe med et innbyggerfokusert mindsett og tverrfaglig samordning i praksis. Alt med eksempler fra etablering og drift av en tverrfaglig tjeneste. 

Informasjon om foredragsholder:
Beate Elvebakk er ansatt som spesialrådgiver ved RBUP, seksjon for tjenesteutvikling. Hun har lang erfaring fra flere tjenester i kommunen. 

Foto: Ole Kristian Losvik 

Ellen Sofie er psykolog og visesanger. Hun er en av vår tids aller beste norske låtskrivere.  

Alle Ellen Sofies plater har vært nominert til Spellemann, og for sin andre plate «Skandinavisk sjel» vant hun også prisen i viseklassen.  

Hun har en oppsiktsvekkende god observasjonsevne og er sterk både på tekst, melodi og framføring. Hennes særpregede stemme formidler på en helt egenartet måte de originale og sterke tekstene. 

Ellen Sofie Hovland skriver viser med intensjon om å vekke egne assosiasjoner i lytteren, og håper det kan fungere som «brukskunst»; til trøst, glede og underholdning. Visene er en hyllest til poesien i det helt alminnelige liv. 

Informasjon kommer

Innovasjonsprosjektet utforsker om «Alt i meg» (kommunens kompetanseheving i seksuell helse) i skoler og hjelpetjenester kan bedre barn og unges beskyttelse mot seksuelle overgrep. Gjennom medvirkningsprosesser med ungdom og ulike tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsformer i kommunen utvikler og forsker vi på samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester i forebyggingen og håndteringen av skadelig seksuell atferd. Utviklings- og forskingsaktivitetene skaper grunnlaget for å utarbeide en teoretisk modell for læreres beskyttende rolle og samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester. 

Informasjon om foredragsholder:
Kjersti Draugedalen er barneskolelærer med ph.d. Og er for tiden prosjektleder for innovasjonsprosjektet «Bedre beskyttelse av barn og unge». Hun ansatt ved Familiehuset, som er psykisk helsetjeneste for Barn og unge i Tønsberg kommune. 

Innovasjonsprosjektet utforsker om «Alt i meg» (kommunens kompetanseheving i seksuell helse) i skoler og hjelpetjenester kan bedre barn og unges beskyttelse mot seksuelle overgrep. Gjennom medvirkningsprosesser med ungdom og ulike tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsformer i kommunen utvikler og forsker vi på samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester i forebyggingen og håndteringen av skadelig seksuell atferd. Utviklings- og forskingsaktivitetene skaper grunnlaget for å utarbeide en teoretisk modell for læreres beskyttende rolle og samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester. 

Informasjon om foredragsholder:
Anne Marte Feen er psykiatrisk sykepleier og helsesykepleier. Hun ansatt ved Familiehuset, som er psykisk helsetjeneste for Barn og unge i Tønsberg kommune. 

Innovasjonsprosjektet utforsker om «Alt i meg» (kommunens kompetanseheving i seksuell helse) i skoler og hjelpetjenester kan bedre barn og unges beskyttelse mot seksuelle overgrep. Gjennom medvirkningsprosesser med ungdom og ulike tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsformer i kommunen utvikler og forsker vi på samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester i forebyggingen og håndteringen av skadelig seksuell atferd. Utviklings- og forskingsaktivitetene skaper grunnlaget for å utarbeide en teoretisk modell for læreres beskyttende rolle og samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester. 

Informasjon om foredragsholder:
Marthe Opsal er psykologspesialist. Leder av kompetansehevingsprogrammet Alt i meg. Hun ansatt ved Familiehuset, som er psykisk helsetjeneste for Barn og unge i Tønsberg kommune. 

Foto: Lillian Hjellum

Hva kan bidra til å styrke familiene, fremfor å gjøre livet vanskeligere? Hvordan kan vi gå frem? Foredraget viser hvordan utrygg økonomi og dårlige levekår påvirker barns utviklingsmuligheter og voksnes kapasitet, og hva som kan bidra til å styrke disse familiene, fremfor å gjøre livet vanskeligere. I et land med økende ulikhet, er det å ta hensyn til folks økonomiske situasjon stadig viktigere. Både som privatpersoner, helsepersonell, offentlig ansatte eller beslutningstakere. Men hvordan gjør vi egentlig det?

Informasjon om foredragsholder:
Ingvild Stjernen Tisløv er psykologspesialist, foredragsholder og samfunnsdebattant Ingvild er en prisvinnende formidler gjennom Psykologforeningen. Hun har lang erfaring fra statlig barnevern (Bufetat og Bufdir) og multisystemisk terapi (MST). Siden 2021 har Tisløv jobbet tett opp mot offentlige tjenester og finansbransjen for å bidra til endring i hvordan vi følger opp mennesker som er utsatt for både økonomiske vansker og sosiale og mentale helseutfordringer. 

Cecilie Evertsen er forsker, forfatter og foredragsholder fra Nasjonalt senter for Læringsmiljø og atferdsforskning ved universitetet i Stavanger (UiS). Cecilies forskningsområder er samspillskvalitet og implementering; samspillets betydning for barn og unges utvikling. Hun er lidenskapelig opptatt av barn og unges psykiske helse. Hun jobber også med temaet Livsmestring og Folkehelse i utdanning.  

Cecilie deltar aktivt i samfunnsdebatten om hvordan vi kan skape miljøer som fremmer robusthet hos barn og unge. Hun har tidligere jobbet ved BUPA – Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset i Stavanger, og har også erfaring fra andre deler av oppvekstsektoren. Fokuset i dette foredraget vil være relasjoners betydning for at barn og unges robusthet.  

Mina Gerhardsen er barneombud i perioden 2024–2030. Gerhardsen er utdannet samfunnsgeograf og pedagog. Hun har tidligere erfaring fra blant annet politikk, journalistikk og frivillig arbeid. Det som går igjen i alt hun har drevet med, er et fokus på å forebygge problemer før de oppstår.

Innlegget vil belyse kommunenes forståelse av sitt ansvar for forebygging, som kommer fram i Rambølls rapport fra 2025 og annet innsiktsarbeid Bufdir har utført. Bruusgaard vil også si noe om hvordan Bufdir og etatssamarbeidet for utsatte barn og unge jobber for at staten bedre kan støtte opp under at barn og familier får et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud i kommunene.

Om foredragsholder:
Tove Brusgaard er divisjonsdirektør i divisjon for tjenesteutvikling i Bufdir.

Alle barn har de samme grunnleggende rettighetene, uansett hvem de er. Både barnekonvensjonen og artikkel 7 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at barn og unge med funksjonsnedsettelser har rett til å delta, påvirke og bli hørt på lik linje med andre barn og unge. Allikevel vet vi at barn og unge med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering og systematiske brudd på sine rettigheter. De får i mindre grad mulighet til å uttrykke sine meninger og deltar mindre på arenaer for barn og unge, som for eksempel i ungdomsråd. I prosjektet Oppdrag 7 – rett til å være med har Redd Barna, sammen med kommunale ungdomsråd og organisasjoner av og med unge med funksjonsnedsettelser, gjennomført medvirkningsprosesser med et mangfold av ungdommer.  Ungdommene har møttes, lært om rettigheter, og utvekslet erfaringer, synspunkter og forslag til hvordan alle barn og unge i norske kommuner kan bli inkludert og få påvirke på arenaer som er viktige for dem. Foredraget vil omhandle medvirkningsprosessen i prosjektet, ungdommenes innspill og prosjektets funn, og ikke minst hva ungdommene sier må gjøres for å bedre rettighetssituasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser. 

Om foredragsholder:
Ida Svantorp er spesialrådgiver i Redd barna

FNs barnekonvensjon slår også fast at alle barn og unge har rett til å si sin mening og kreve å bli hørt og respektert. Likevel viser både forskning og erfaring at barn og unge ofte opplever å ha begrenset innflytelse på utformingen av tjenestene og den hjelpen de mottar

Om foredragsholder:
Hanne Skarsvaag er faglig ansvarlig for brukermedvirkning og barnevern i Voksne for Barn

Ungdata er et viktig kartleggingsverktøy for de aller fleste norske kommuner. I dette innlegget vil vi snakke om viktigheten av å også inkludere de yngste deltakerne, elevene på mellomtrinnet,  i arbeidet med Ungdata-undersøkelsene. 

Om foredragsholder:
Ingvild Vardheim er spesialrådgiver i KORUS sør

Ungdata er et viktig kartleggingsverktøy for de aller fleste norske kommuner. I dette innlegget vil vi snakke om viktigheten av å også inkludere de yngste deltakerne, elevene på mellomtrinnet,  i arbeidet med Ungdata-undersøkelsene.

Om foredragsholder:
Anneli Mellomblom er forsker i RBUP Øst og Sør

Det er særlig viktig å lete etter ressurser og normalitet, det gir et fotfeste til å jobbe oss videre i livet, og kan være inngangsporten til et sosialt liv.  Det å få være vanlig kan oppleves som en nødvendig pause for barn som har utfordringer i hverdagen, der vanligheten kan gi mulighet til å være en av gruppa. Vi skal heller ikke være så bekymret om noe i utviklingen er utenfor normene, husk at vi lærer og utvikler oss hele livet.

Om foredragsholder:
Kirsten Flaten er dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet 

Foredraget vil sette søkelys på psykisk helse blant personer med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Temaet belyses fra flere perspektiver, blant annet migrasjon, kultur, religion og livssyn, levekår, familieforhold og sosiopolitiske forhold. Leoul reiser viktige spørsmål om hvordan disse perspektivene kan ivaretas i utformingen av en helhetlig tilnærming og handlingsplan for å sikre likeverdige psykiske helsetjenester for innvandrere og etnisk minoritetsbefolkning i Norge.

Om foredragsholder:
Leoul Mekonen er sosionom, utdannet tolk fra (UIB) og har master i helsefremmende og forebyggendearbeid fra (NTNU- Gjøvik). Leoul er studieleder/spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør). Han driver kompetanseheving til ulike profesjonsgrupper om helse- og sosialt arbeid med etniske minoriteter. Han underviser om flere temaer blant annet interkulturell kommunikasjon, religion og spiritualitet i psykisk helse, vold i nære relasjoner fra et minoritetsperspektiv og resiliens og mestring hos flyktning barn og ungdom.  Han er også grunnlegger av frivillig organisasjonen RKF- Rådet for kulturkompetanse i forebyggende arbeid. Han har mange års erfaring i forebyggendearbeid i innvandrermiljøer i Norge.   

FN og WHO har utarbeidet standarder for hva som virker i rusforebyggende arbeid. På grunnlag av forskningsstudier i hele verden har de sett på hvilke kjerneelementer som ser ut til å gi best effekt. Standardene viser enkle sjekklister for hvilke elementer som bør være med i forebyggingstiltak for ulike aldersgrupper, fra svangerskap til voksentid. Elementene som er effektive i tidlig alder er også de sentrale for forebygging av annen type skjevutvikling, så disse sjekklistene kan være nyttige i alt forebyggende arbeid for barn og unge. Innlegget gir en kort innføring i hvordan standardene kan brukes i kommunalt forebyggingsarbeid.

Om foredragsholder:
Eli Marie Wiig er seniorrådgiver i KORUS sør

Tidlig innsats begynner før barnet er født. «De første 1000 dagene» er betegnelsen på perioden fra unnfangelsen til barnet fyller 2 år. Ingen periode i menneskets utvikling er mer avgjørende enn denne for hvordan et godt grunnlag legges for vår fysiske og psykiske helse gjennom hele livsløpet. I dette foredraget vil dere få høre mer om kunnskapsgrunnlaget for de første 1000 dagene og innspill på hvordan vi alle kan bidra til å levere gode nok tjenester til foreldre som venter barn og familier med barn 0-2 år. Vi må jobbe mer systematisk for å identifisere de som strever og vi må gi rask og effektiv hjelp. Kunnskapssenternes databaser kan være til god nytte i dette arbeidet og vil bli presentert med en øvelse for alle tilhørene.Tidlig innsats begynner før barnet er født. «De første 1000 dagene» er betegnelsen på perioden fra unnfangelsen til barnet fyller 2 år. Ingen periode i menneskets utvikling er mer avgjørende enn denne for hvordan et godt grunnlag legges for vår fysiske og psykiske helse gjennom hele livsløpet. I dette foredraget vil dere få høre mer om kunnskapsgrunnlaget for de første 1000 dagene og innspill på hvordan vi alle kan bidra til å levere gode nok tjenester til foreldre som venter barn og familier med barn 0-2 år. Vi må jobbe mer systematisk for å identifisere de som strever og vi må gi rask og effektiv hjelp. Kunnskapssenternes databaser kan være til god nytte i dette arbeidet og vil bli presentert med en øvelse for alle tilhørene.

Om foredragsholder:
Kari Slinning er Dr.psychol., og seniorrådgiver og fagansvarlig ved seksjon sped- og småbarn ved RBUP Øst og Sør 

Det er ofte vanskelig å spørre om og gi hjelp vedrørende psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Derfor har Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gått sammen om å utarbeide et helhetlig opplæringstilbud til norske kommuner og bydeler, med kompetansehevende tiltak, tidlige intervensjonsverktøy og samtalemetoder. Dette skal bidra til å gjøre ansatte tryggere i arbeidet med å avdekke et begynnende problem, tilby adekvat hjelp og samarbeide bedre på tvers av sektorer og tjenester.  

I denne presentasjonen vil vi gi dere en presentasjon av opplæringsprogrammet, hvilket kunnskapsgrunnlag det bygger på og våre erfaringer i forhold til implementering.

Om foredragsholder:
Merete Haugen er utdannet vernepleier og har en mastergrad i familieterapi og systemisk praksis. Hun jobber i dag som spesialrådgiver for KORUS sør med blant koordinering og implementering av opplæringsprogrammet Tidlig inn.   

Hun har lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten med arbeid med små barn, deres pårørende og samarbeid med ulike kommunale aktører. Hun er særlig opptatt av barne- og familieperspektivet i utvikling av tjenester.    

Det er ofte vanskelig å spørre om og gi hjelp vedrørende psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Derfor har Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gått sammen om å utarbeide et helhetlig opplæringstilbud til norske kommuner og bydeler, med kompetansehevende tiltak, tidlige intervensjonsverktøy og samtalemetoder. Dette skal bidra til å gjøre ansatte tryggere i arbeidet med å avdekke et begynnende problem, tilby adekvat hjelp og samarbeide bedre på tvers av sektorer og tjenester.  

I denne presentasjonen vil vi gi dere en presentasjon av opplæringsprogrammet, hvilket kunnskapsgrunnlag det bygger på og våre erfaringer i forhold til implementering.

Om foredragsholder:
Marianne Zetterstrøm Gulliksen jobber som fagspesialist i Bufetat sitt spisskompetansemiljø for foreldrestøtte og forebygging. Her er hun prosjektleder for blant annet Bufetat sitt bidrag i opplæringsprogrammet «Tidlig Inn», og har da ansvar for temaet «Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk». Marianne er utdannet sosionom, har videreutdanning i klinisk psykisk helse og verdibasert ledelse, samt en mastergrad i Samfunn og helse, studieretning psykisk helse og rus. Hun har mange års erfaring i å jobbe med komplekse utfordringer, både innenfor statlig barnevern, skole og kommunal sektor.  

I 2021 vedtok et modig bystyre i Kristiansand kommune en nullvisjon mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og ble med det den første kommunen i Norge med en slik visjon. Gjennom en prosjektperiode på to år, ble det sett nærmere på hva som fremmer og hemmer i kommunens arbeid med vold og seksuelle overgrep. Innsikten dannet sammen med forskningsbasert kunnskap grunnlaget for tiltak i kommunens handlingsplan mot vold og overgrep som ble politisk godkjent våren 2024. Det videre arbeidet med tiltakene i planen ble program organisert og består nå av fire innsatsområder. Trygg sammen programmet går frem til 2028 og er gjeldende på tvers av direktør og tjenesteområder. 

I 2021 vedtok et modig bystyre i Kristiansand kommune en nullvisjon mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og ble med det den første kommunen i Norge med en slik visjon. Gjennom en prosjektperiode på to år, ble det sett nærmere på hva som fremmer og hemmer i kommunens arbeid med vold og seksuelle overgrep. Innsikten dannet sammen med forskningsbasert kunnskap grunnlaget for tiltak i kommunens handlingsplan mot vold og overgrep som ble politisk godkjent våren 2024. Det videre arbeidet med tiltakene i planen ble program organisert og består nå av fire innsatsområder. Trygg sammen programmet går frem til 2028 og er gjeldende på tvers av direktør og tjenesteområder. 

Tidlig innsats på Brundalen i Trondheim har som mål å forebygge utenforskap og gi familier hjelp ut fra deres egne definerte behov.  

Her er noen nøkkelpunkter: 

• Mål: 

• Forebygge utenforskap. 
• Gi rask hjelp til familier basert på deres egne behov. 

• Samarbeid: 

• Dette involverer samarbeid mellom ulike aktører for å gi bedre hjelp til småbarnsfamilier. 

• Det er et tverrfaglig samarbeid, som skal være nært til innbyggerne. 

• Fokus: 

• Fremme god omsorg for barn. 

• Opplevelser av mestring og tilhørighet i barnehage og skole. 

• Integrering og inkludering. 

• Forebygge traumer. 

• Barnehage: 

• Brundalen barnehager har en sterk pedagogisk praksis. 

• De jobber for å utjevne forskjeller og øke livskvaliteten til familier. 

Kort sagt, Tidlig innsats på Brundalen fokuserer på å gi rask og effektiv hjelp til familier, med et spesielt fokus på barn og ungdom, for å forebygge problemer og fremme trivsel. 

Om foredragsholder:
Therese Rystad er enhetsleder i Brundalen barnehager

Tidlig innsats på Brundalen i Trondheim har som mål å forebygge utenforskap og gi familier hjelp ut fra deres egne definerte behov.  

Her er noen nøkkelpunkter: 

• Mål: 

• Forebygge utenforskap. 

• Gi rask hjelp til familier basert på deres egne behov. 

• Samarbeid: 

• Dette involverer samarbeid mellom ulike aktører for å gi bedre hjelp til småbarnsfamilier. 

• Det er et tverrfaglig samarbeid, som skal være nært til innbyggerne. 

• Fokus: 

• Fremme god omsorg for barn. 

• Opplevelser av mestring og tilhørighet i barnehage og skole. 

• Integrering og inkludering. 

• Forebygge traumer. 

• Barnehage: 

• Brundalen barnehager har en sterk pedagogisk praksis. 

• De jobber for å utjevne forskjeller og øke livskvaliteten til familier. 

Kort sagt, Tidlig innsats på Brundalen fokuserer på å gi rask og effektiv hjelp til familier, med et spesielt fokus på barn og ungdom, for å forebygge problemer og fremme trivsel.

Om foredragsholder:
Thea Rime er avdelingsleder i Brundalen barnehager

De fleste voksne i skolen vet at gode relasjoner og tilhørighet til fellesskapet har stor betydning for elevers læring og trivsel. Men i hvor stor grad brytes dette ned til hvorfor og hvordan i arbeidshverdagen? I dette foredraget vil det gis et eksempel på hvordan kommunen har satt arbeidet med å styrke voksnes relasjonskompetanse og skape de gode fellesskapene i skolen i system, gjennom tverrfaglig samarbeid over tid.

Om foredragsholder:
Stine Nørbech er psykologspesialist og har lang og variert erfaring både fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Hun er svært opptatt av å styrke skoler og barnehager som helsefremmende arenaer, og har de siste fire årene vært prosjektleder for GROM-prosjektet i Lørenskog kommune, som er et tverrsektorielt skoleprosjekt med mål om å skape gode relasjoner og fellesskap skolen.  

De fleste voksne i skolen vet at gode relasjoner og tilhørighet til fellesskapet har stor betydning for elevers læring og trivsel. Men i hvor stor grad brytes dette ned til hvorfor og hvordan i arbeidshverdagen? I dette foredraget vil det gis et eksempel på hvordan kommunen har satt arbeidet med å styrke voksnes relasjonskompetanse og skape de gode fellesskapene i skolen i system, gjennom tverrfaglig samarbeid over tid.

Om foredragsholder:
Kristin Andreassen Eide er psykologspesialist med fordypning i samfunnspsykologi. Hun har jobbet som PP-rådgiver i flere kommuner i Østlandsområdet, rådgiver i barnehage- og skolemiljø, og som spesialrådgiver i RBUP. For tiden jobber hun med GROM-prosjektet i Lørenskog kommune, som er et tverrsektorielt skoleprosjekt med mål om å skape gode relasjoner og fellesskap i skolen. 

Relasjoner spiller den viktigste rollen for barns vekst og utvikling. Relasjonene blir heller ikke mindre viktige ettersom vi blir eldre – vi trenger hverandre livet ut. Utenforskap, ensomhet og relasjonelle vansker er noen av de største risikofaktorene for utvikling av psykisk uhelse og atferdsproblemer både hos barn, ungdom og hos voksne. I dette foredraget skal vi se på hva som menes med «gode relasjoner» og hvordan styrke disse der barn, ungdom og voksne strever. 

Om foredragsholder:
Zemir Popovac er psykologspesialist utdannet ved Universitetet i Oslo. Han nærer stor interesse for psykologi som fagfelt og har en rik og bred faglig bakgrunn. Noen av hans spesialkompetanser ligger innenfor barn- og ungdomspsykologi, miljøterapi, migrasjonshelse og samfunnspsykologi. Han publiserer fagartikler og fagessays, og har nylig utgitt fagbok «Barn som utøver vold». 

Frida Ånnevik er en norsk musiker, vokalist og komponist fra Hamar. Hun har gitt ut syv album og vunnet fem Spellemannspriser.